Jeg måtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for å forstå det jeg nå vet om kjærlighet og skjebne og de valg vi gjør, men kjernen i det kom til meg i et glimt, mens jeg sto lenket til en mur og ble torturert. Der gikk det på en eller annen måte opp for meg, gjennom skriket inni meg, at midt i min bundne, blodige hjelpeløshet, var jeg fortsatt fri. Fri til å hate de mennene som torturerte meg – eller å tilgi dem. Det høres kanskje ikke ut som all verdens, jeg forstår det. Men når lenkene og jernene skjærer og river i deg, og du ikke har annet, så innebærer den friheten et helt univers av muligheter. Og valget du gjør, mellom hat og tilgivelse, kan bli til historien om ditt liv.
I mitt tilfelle har det blitt en lang historie, med mange aktører. Jeg var en revolusjonær som mistet sine idealer i heroinbruk, en filosof som mistet sin integritet i kriminalitet, og en poet som mistet sin sjel i et høyrisikofengsel. Da jeg flyktet fra det fengselet, mellom to våpentårn i hovedmuren, ble jeg landets mest ettersøkte mann. Men flaksen var min følgesvenn, og den fløy sammen med meg til India, hvor jeg slo meg sammen med Bombay-mafiaen. Jeg jobbet som våpenpusher, smugler og falskner. Jeg ble lagt i jern på tre kontinenter, banket opp, knivstukket og sultet nesten til døde. Jeg gikk i krigen. Jeg sto ansikt til ansikt med fiendens våpen. Og jeg overlevde, mens andre rundt meg døde. De fleste av dem var bedre mennesker enn jeg, bedre mennesker hvis liv ble knust av mistak, ødelagt i brøkdelen av et sekund, av noen andres hat, eller kjærlighet, eller likegyldighet. Og jeg begravde disse mennene, altfor mange av dem, og sorgen over deres liv og deres historier ble en del av mitt eget liv, og min historie.
Men min historie begynner ikke med dem, eller mafiaen. Den starter med min første dag i Bombay. Det var skjebnen som førte meg inn i spillet som foregikk der, og det var flaksen som delte ut korthånden som ledet meg til Karla Saaranen. Og denne hånden begynte jeg å spille i det øyeblikket jeg for første gang møtte det grønne blikket hennes. Ja, min historie, som alt annet, begynner med en kvinne, en by, og litt flaks.

Hva gjør du?
-snurrer rundt ..imot jordas omdreining
for hver runde reduserer jeg jordas dreiemoment
og sakker jordrotasjonen ørlitegrann
dette gjør natten lengre
så det blir lengre til morgengry
og gir meg litt mere tid her
med deg